


Chögyam Trungpa Rinpoche var den ellevte i linjen av trungpaer,
viktige lærere i kagyü-tradisjonen, en av de fire skolene i tibetansk
buddhisme. Han var også trent i nyingma-tradisjonen, og søkte gjennom
hele sitt liv å samle og gjøre tilgjengelig all verdifull lære fra
forskjellige tradisjoner, fritt for sekterisk rivalisering.
Han
ble tvunget til å flykte fra Tibet i 1959 og flyttet i 1963 til England hvor
han studerte religion, filosofi og kunst ved universitetet i Oxford. I 1967
flyttet han til Skottland hvor han etablerte Samye Ling, det første
tibetanske meditasjonssenteret i vesten.
Etter
forskjellige opplevelser, inkludert en bilulykke som gjorde han paralysert på
venstre side, bestemte han seg for å si fra seg sine munkeløfter å arbeide
som leglærer. Han giftet seg med Diana Pybus og flyttet til Amerika.
I
1969 publiserte han Meditasjon i handling, den første av i alt fjorten
bøker som han utgav. Den gamle læren sammen med hans praktiske instruksjoner
fikk en ivrig tilhørerskare. Gjennom 1970-årene reiste han nærmest uavbrutt
gjennom Nord-Amerika. Han ble kjent for sin enestående evne til å presentere
buddhismens dypeste lære på en måte som kunne forstås av vestlige. I denne
perioden etablerte han Vajradhatu, en paraplyorganisasjon for de mange
senterne som dukket opp rundt om kring i verden som ønsket hans veiledning.
Han
etablerte også Nalandastiftelsen for å koordinere undervisning innenfor områder
som japansk bueskyting, kalligrafi, blomsterarrangement, tesermonier,
helsehjelp, dans, teater og terapi. Dette gjorde det mulig for studenter å
engasjere seg i kontemplative aktiviteter og integrere disse med meditasjon.
I 1986, etter et ønske om å flytte senteret for sin
organisasjon til en mindre aggressiv og materialistisk atmosfære, flyttet Chögyam
Trungpa til Nova Scotia. Ikke lenger etter, i april 1987, forlot han dette
liv. Dette ble markert med en seremoni som samlet mer enn 3000 mennesker.
Etter hans død vendte organisasjonen seg til hans mest ansette og eneste
levende lærer, Dilgo Khyentse Rinpoche, som den gang var overhode for nyingma-tradisjonen.