av Longchen Rabjam

Omkranset av himmelen av hans altomfattende visdom, 

det absolutte rom, 

skinner hans medfølende varmestråler på skyene av hans bønner,

så amrita regner ustoppelig ned over marken av vesener som skal trenes og modner spirene av de tre kayaer.

Vi bøyer oss ned for føttene til guruen, beskytteren, den suverene av de tre juveler.

Gjennom kraften i mine ønskebønner kunne jeg trådt inn i den suverene linjen av oppnåelse; med ved mangel på iherdighet går denne eksistensen, levd forgjeves, inn i skumring. Jeg hadde tenkt å gjøre som rishiene, men er nå fullstendig nedslått og har sett andre som er som meg. For å vekke en klar forsakelse i mitt eget sinn gir jeg disse tretti råd fra hjertet.

Akk o ve! Ved å ha samlet en stor gruppe mennesker rundt seg ved å bruke alle mulige virkningsfulle metoder, kan en drive et blomstrende kloster. Men dette er roten til krangel og en kilde til sterk tilknytning for en selv.

Å forbli alene er mitt råd fra hjertet.

På festivaler i landsbyer kan en ønske å fjerne hindringer og kue onde ånder ved å fremvise egenskaper for folk. Men begjær etter mat og rikdom fører til at det er ens eget sinn som demonen drar av sted med.

Å kue ens eget sinn er mitt råd fra hjertet.

Ved å ha samlet mange gaver fra fattige mennesker, kan en reise statuer og monumenter og distribuere mange almisser og annet. Men dette vil forårsake at andre samler synder på edel grunn[1]. Å gjøre ens eget sinn edelt er mitt råd fra hjertet.

Ved ønske egen storhet forklarer en dharma til andre, og gjennom tallrike falske triks samles en gruppe av viktige og ydmyke mennesker. Men et sinn som på denne måten klamrer seg til simpel virkelighet er en årsak til stolthet.

Å kun ha kortsiktige planer er mitt råd fra hjertet.

Salg, ågerrenter og alle disse metoder av svindel; med rikdom som er samlet på gal måte kan en riktig nok utføre store ofringer, men fortjeneste som hviler på grådighet er kilden til de åtte verdslige dharmaer[2].

Å meditere på oppgivelse av begjær er mitt råd fra hjertet.

Ved å stå vitne, være garantist, eller involvere seg i juridiske tvister, kan en roe andres stridigheter og tro at dette er til alles beste. Men å gi etter for dette vil bringe fram interesser og mål.

Å forbli uten verken forventninger eller oppfatninger er mitt råd fra hjertet.

Ved å administrere provinser og skaffe seg tjenere og materiell rikdom, kan ens rykte spres over hele verden. Men når en skal dø er disse tingene ikke til den minste nytte.

Å bestrebe seg i ens praksis er mitt råd fra hjertet.

Å minimere denne forvirrende røre er mitt råd fra hjertet.

En kan reise til ensomheten i fjellene med alle nødvendigheter, bærende på religiøse objekter, ofringer, bøker og kokeutstyr. Men å være velutstyrt i dag er en kilde til vanskeligheter og krangel.

Å ikke ha noen behov er mitt råd fra hjertet.

I disse dekadente tider kan en formane de grove menneskene som omgir en. Selv om en tror at det vil være til deres beste, er det bare en kilde til giftige tanker.

Å fremsi fredelige ord er mitt råd fra hjertet.

Uten egoistiske motiv kan en med medfølelse fortelle mennesker om deres defekter, til deres eget beste. Men selv om det en sier er sant vil dette såre deres hjerter.

Å tale med milde ord er mitt råd fra hjertet.

En engasjerer seg i meningsforskjeller, forsvarer eget synspunkt og motsier andres påstander for å bevare lærens renhet. Men på denne måten forårsaker en urene tanker.

Å forbli stille er mitt råd fra hjertet.

En kan tro at en yter tjeneste ved å partisk støtte sin gurus linje og filosofiske standpunkt. Men å prise seg selv og se ned på andre modner klamring og hat.

Å forlate disse ting er mitt råd fra hjertet.

Å se alt som rent er mitt råd fra hjertet.

Ved å kun tale om blank tomhet og forakte årsak og virkning, kan en tror at ikke-handling er dharmaens endelig mening. Men ved å forsake de to oppsamlinger vil ens egen praksis visne.

Å forene disse to er mitt råd fra hjerte.

Med hensyn til den tredje innvielsen, med den nedadgående essensen og så videre,

kan en tro at den andres kropp vil lede til stor fremgang. Men mange store mediterende har blitt fanget på denne veien av urenhet.

Å stole på veien av frigjøring er mitt råd fra hjertet.

Å tildele innvielser til ukvalifiserte og distribuere hellige substanser til mengden er en kilde til misbruk og brutte samaya-løfter.

Å foretrekke rakrygget oppførsel er mitt råd fra hjertet.

En kan tro en handler som en yogi ved å gå naken i offentligheten eller utføre andre eksentriske handlinger. Men det er slikt som får verdslige mennesker til å miste sin tro.

Å være omtenksom i alle ting er mitt råd fra hjertet.

Hvor en enn står med ønsket om å være den største vil en handle på en tradisjonell og smart måte. Men dette er årsak til å falle fra det høyeste til det laveste.

Å være verken anspent eller avslappet er mitt råd fra hjertet.

Om en oppholder seg i landsbyer, klostre eller fjell-retreater skal en ikke søke bestevenner, men være venner med alle, uten intimitet eller fiendeskap.

Å være uavhengig er mitt råd fra hjertet.

Med et kunstig og tilgjort ansikt kan en på en utmerket måte hylle de velgjørere som ivaretar ens eksistens. Men å gjøre seg til ovenfor andre forårsaker at en vikler seg inn i selvbedrag.

Å handle med samme motivasjon er mitt råd fra hjertet.

Det finnes et utall av skrifter på guddommelighet, astrologi, medisin og så videre. Selv om de alle dreier seg om metoder basert på de gjensidig avhengige ledd som leder til allvitenhet, vil en overdreven opptatthet av disse ting spre ens konsentrasjon.

Å minimalisere studiene av disse vitenskaper er mitt råd fra hjertet.

Ved å dekorere innomhus kan en få alle bekvemmeligheter midt i ensomheten. Men slik kaster en bort livet på trivielle detaljer.

Å legge bort disse aktiviteter er mitt råd fra hjertet.

Ved å være lærd, dydig og så videre, og i tillegg inneha et visst engasjement mot oppnåelse, kan ens personlige kvaliteter nå en topp. Med klamringen assosiert med dette vil bare føre til at en vikler seg inn i seg selv.

Å vite hvordan en kan være fri, uten egoisme, er mitt råd fra hjertet.

Ved å påkalle torden og lyn og kaste trolldom mens en beskytter seg selv fra alt dette, kan en tro at en undertrykker det som skal undertrykkes. Men ved å brenne et annet vesen vil en ende opp i de lavere verdener.

Å forbli ydmyk er mitt råd fra hjertet. 

En kan ha en overflod av ønskverdige tekster, talte råd og notater med mer. Men hvis en ikke setter dem ut i praksis vil ikke være til den minste nytte når døden inntreffer.

Å studere ens eget sinn er mitt råd fra hjertet.

Når en fokuserer ens praksis kan en få opplevelser som en diskuterer med andre og skrive vers og synge sanger av realisering om. Selv om slike ting manifesterer som en naturlig del av praksisen vil de øke atspredte tanker.

Å holde seg borte fra intellektualisering er mitt råd fra hjertet.

Hvilke tanker som enn oppstår så er det viktig å se på dem. Når en så har en klar forståelse av sinnet er det viktig å forbli i det. Selv om det ikke er noe å meditere på

er det viktig å forbli i en slik meditasjon.

Å alltid være oppmerksom er mitt råd fra hjertet.

Ved å følge loven av årsak og virkning, og ha forstått ikke-handling og opprettholde de tre løfter[3], må vi, omkranset av tomhet og med absolutt medfølelse[4], streve for velferd for alle vesener.

Å forene disse to ansamlinger er mitt råd fra hjertet.

En har fulgt mange kloke og dyktige guruer, mottatt mange dype instruksjoner og

og lest gjennom noen sutraer og tantraer, men fremdeles anvender man dem ikke.

Akk og ve! En lurer bare seg selv.

Med enhver liten fortjeneste som kunne oppstå fra en slik holdning av forsakelse, må alle vesener bli veiledet i eksistensens villmark og finne den store lykksalighet. Ved følge fotsporene til buddhaene og bodhisattvaene av de tre tiden og alle store helgener, må vi bli deres suverene sønner. Således, motivert av litt forsakelse, laget jeg, Tsultrim Lodro, disse tretti råd fra hjertet.

1. Ved å gjøre dette, i stedet for å oppsamle fortjeneste, vil både lamaen og giverne samle negativ karma.

2. Berømthet og ukjenthet; nytelse og smerte; oppnåelse og tap; prising og beskyldning.

3. Hinayana, mahayana, og vajrayana.

4. Medfølelse uten forestilling, referanseløs medfølelse.