av Lonchen Rabjam

I enheten av alt som opplyst sinn, lik rommet, trekker dualistisk oppfatning deg inn i forvirring – betinget eksistens og kausalitet. Sansefremtoninger basert på forvirring er illusoriske og har ikke noe virkelig fundament. Når du opplever disse direkte, hold fast ved opplevelsen av at de ikke etterlater spor og ikke leder til vurderinger.

Når du får noe uønsket i fanget får du en negativ reaksjon, slik som sinne, motvilje, depresjon, angst, eller frykt for død og gjenfødelse. Når slike reaksjoner oppstår som følge av dynamisk energi, gjenkjenn dem som det de er. Ikke fornekt dem eller hengi deg til dem. Ikke prøv å foredle dem, transformere dem eller se på dem, og ikke mediter over dem. Hvil heller spontant i den eneste, naturlige stabiliserte tilstand av jevnhet, fri for oppvirvlingen og oppløsningen av konseptuelle rammer. Sinnet, som rommets rene åpenhet, hvor ting forsvinner naturlig uten å etterlate seg spor, oppstår med intensitet innenfra, med en uberørt klarhet.

I ubegrenset oppmerksomhet, som verken ”er” eller ”ikke er”, blir ikke sanseinntrykk fiksert på som om de er noe, men oppleves i stedet direkte. Dette leder til en naturlig hvile i tilstanden som ikke kan tingliggjøres, og fortrengning og nytelse, som på ingen måte kan frigjøres, svinner hen uten å etterlate spor. En opplevelse uten fiksering stiger opp innenifra. Dette er i seg selv – akkurat slik det fremstår – den tidløst grenseløse åpenheten av opplyst hensikt.

På samme måte kan det være at du opplever ting som er attraktive og som bringer sinnet glede – ting som oppnås med letthet, venner, gode nyheter, rikdom som man kan ha glede av, og attraktive steder og regioner. Det som er attraktivt, setter sinnet i en tilstand som er naturlig beriket av glede.

Når du ser dette og hviler uforstyrret, roer deg naturlig ned, opplever du det som uanstrengt og spontant tilstedeværende i opprinnelig fundamentalt rom.

Det kan være du har en nøytral holdning – når du beveger deg omkring eller sitter og hviler ganske uberørt – som verken er behagelig eller ubehagelig. Uansett hva som oppstår, identifiser dets natur mens det oppstår uten å reagere positivt eller negativt. Således blir fenomenenes sanne natur, den naturlige stabiliserte tilstand uten differensiering eller utestengning, betegnet som ”uvitenhet fri som suveren og total klarhet”.

Om natten og andre ganger du overmannes av søvnen, når du hviler i en naturlig stabilisert tilstand fri for oppvirvling og oppløsning av tanker, forsvinner sansefremtoninger som manifesterer seg på opplagte måter, slik tingliggjøringen av dem også forsvinner. Når det subtile og selv det svakt subtile forsvinner sammen med sin tingliggjøring, vil sinnet, som er bevisst i en ensartet, ikke-konseptuell tilstand, vedbli naturlig, fritt for forekomster av og involvering i tanker, så vel som håp og frykt. Dette er konteksten hvor altoppslukende konsepter er frie i fenomenenes fundamentale rom, og beskrives slik som ”samsara fri for nirvana”.

Selv søvn er den opprinnelige grenseløse åpenheten som er naturlig forekommende. Uttrykkene av dynamisk energi absorberes av tilværelsens fundament og inn i det fundamentale rom som er tilværelsens essens, slik at all tenkning som oppstår som en fremvisning blekner på en naturlig måte. Dette er den opplyste hensikt til naturlig tidløs oppmerksomhet hvor ingenting må gjøres.

Således fremtrer alle ønskede, uønskede og nøytrale mentale tilstander, hvor de tre gifter oppstår som en fremvisning av dynamisk energi i det fundamentale rom, og oppstår i konteksten til dette rommet.

Siden de kun forekommer i fundamentalt rom, uten å vike fra dette i det minste, uten å forsøke å forutse eller på noen måte manipulere dem, er det avgjørende å identifisere det fundamentale rommet selv. For så snart du hviler i denne konteksten vil de blekne naturlig, forsvinne naturlig og frigjøres naturlig.

Videre er alle plagsomme følelser, karma og vanemessige mønstre magiske uttrykk som fremtrer som en fremvisning av dynamisk energi. Motmidler som gir forbedring – selv veien til frigjøring – er magiske uttrykk som oppstår som en fremvisning av dynamisk energi. Siden begge stiger frem som en tidløs fremvisning forårsaket av denne energien, er det avgjørende å hvile uten strategi i en tilstand av gjenkjennelse. De er like i modus, like i måte, og like i å stige frem fra tilværelsens fundament. De beror på omstendigheter, er sammensatt, og transcenderer ikke kausalitet – så det er essensielt at du transcenderer kausalitet – hviler naturlig, hviler uforstyrret.

Det er selve kjernen av den edle og hemmelige tilnærming. Snakk ikke om den til de mindre begavede, hold den i stedet særdeles hemmelig. Ved å misforstås, vil læren som omhandler hjerteessensen bli forvrengt. Overdrivelse og undervurdering er i strid med opplyst hensikt. De som bryter forpliktelsen av hemmeligholdelse faller for evig ned i lavere tilstander. Arven av den mest majestetiske og hemmelige åndelige tilnærming undervises og betros derfor til hellige mennesker med heldige skjebner.

Kort sagt, hvilke omstendigheter som enn manifesteres – om det er et sanseobjekt eller en sinnstilstand – så anvend ikke motmidler eller gjør en anstrengelse for å få det fjernet, for hovedpoenget til naturlig stabilisert oppmerksomhet er å hvile naturlig, å hvile uforstyrret.

Selv om nytelse og smerte er sider av oppmerksomheten, bindes du til betinget eksistens ved å dualistisk tingliggjøre dem som ting å akseptere eller å eliminere.

Hvilke fremtoninger som enn manifesterer seg er like som sanseobjekt – de er ganske enkelt det som oppfattes av sansene. Hvilke tanker som enn oppstår er like som mentale hendelser – ganske enkelt bevissthetstilstander som ikke etterlater seg spor. Begge er like i øyeblikket – ganske enkelt bånd av benektelse eller bekreftelse. I virkeligheten er de like i den endelige analyse – intet annet enn fremtoninger uten basis. Sanseinntrykk er like i sine forskjeller – ved nærmere ettersyn legger de ganske enkelt ikke igjen noen spor. Vanlige bevissthetstilstander er like i essens – ved nærmere ettersyn er de intet annet enn rom. Objekter og sinn er ikke-dualistiske – ganske enkelt rent og åpent rom. Hvem som enn forstår tingene på denne måten er en etterkommer av Samantabhadra – en enestående åndelig arving av de seierrike, og i høyeste forstand en mester i oppmerksomhet.

Derfor er fenomenene på samme tid eksisterende, ikke-eksisterende, fremtredende, tomme, sanne og usanne, så legg vekk alle motmidler som involverer forsakelse, samlet anstrengelse og all hemmende fiksering.

Voks ut i suveren likhet, hvor sanseobjekter ikke eksisterer. Voks ut i suveren oppmerksomhet, hvor vanlig sinn ikke eksisterer. Voks ut i suveren uskyld og likhet, hvor defekter ikke eksisterer.

Dette er den ellevte delen av Det kostbare skattkammer av fenomenenes fundamentale rom, som demonstrerer at omstendigheter som manifesterer seg, som i essens er like med rommet, er rene.