av Lonchen Rabjam

Forstå tilstanden av ren og total tilstedeværelse til å være en uendelig åpenhet uten midtpunkt eller ende. Den er den samme overalt, uten akseptering og avvisning. Bland sinnets natur og dets vanemønstre inn i ikke-dualitet. Fordi ting, oppfattet subjektivt eller opplevd direkte, er til stede som en forskjønnelse av ens egen tilstand av væren, hverken aksepter eller avvis dem. Og, fordi de ikke er delt inn i selv og andre, er de tilsynelatende, spontant tilstedeværende objektene opplevelsens rene spill. 

Hør! Denne majestetiske oppmerksomhet, som fritt endrer seg selv, fremviser den integrerte strukturen sentrert rundt formens indre virkelighet. Alt som eksisterer og fremtrer viser seg i rommet av ufødt virkelighet. I denne indre virkelighet er det ikke noe å akseptere eller avvise. Alt som eksisterer fremvises av meg, det suverene ordningsprinsippet. 

Hør! Denne lærer til lærere, den majestetiske kreative intelligens, viser den integrerte strukturen sentrert rundt kommunikasjonens indre virkelighet. Alt som eksisterer og som settes ord på viser seg selv som språklig kommunikasjon fra den ufødte mark og samles i denne ubeskrivelige kommunikasjonens indre virkelighet, det suverene ordningsprinsippets symfoni.

Hør! Denne lærer til lærere, majestetisk kreativitet viser den integrerte strukturen sentrert rundt oppmerksomhetens indre virkelighet. Forstå alt tenkt eller gjort noe med til å være substansen til det ufødte ordningsprinsippet selv. Verdenene av form, kommunikasjon og oppmerksomhet av den kreative intelligens er de tre naturlige fremtredende og oppståtte integrerte strukturer av virkelighet.

De som i et øyeblikk forstår virkeligheten til disse integrerte strukturer som fullstendig, uten å være arrangert, har forstått den indre mening av den spontant fullendte indre virkelighet.